LoneOlsen...

Dagene blir travlere og travlere, og alle har vell kjent på følelsen av og ikke strekke til der du trengs. Jeg prioriterer selvfølgelig alltid Linnea, og må derfor legge en del skolearbeid til sides. Jeg har merket at jeg er mye mer utmattet nå en for bare noen uker siden nå som jeg må løpe til alle kanter. Har det ikke vært travelt før så er det ihvertfall det nå :o)

Men alt er også mye kjekkere, hun er som min beste venn. Hun sier ofte at hun eeeelsker glad i meg, og det betyr så mye for meg når hun sier det bare for hun har lyst♥

Hun har fått meg til og elske mer en jeg noen gang trodde jeg kunne, jeg må gi mye av meg selv, men jeg får så mye mer tilbake ♥ Å ha min datter, betyr for meg at uansett hvor jeg er, eller hvor jeg skulle ha vært, uansett hva jeg har gjort eller ikke gjort. Så har jeg ihvertfall gitt verden noe vakkert ♥ Når jeg legger meg om kvelden tenker jeg tilbake på når du bare var en baby, jeg visste ikke hvordan jeg skulle holde deg trygg fra alt det der ute i den store verden, og for å være helt ærlig så vet jeg det enda ikke. Jeg husker måten du tittet på meg, når jeg ga deg melk, akuratt som om du takket meg for hver en dråpe. Jeg tenker på hvordan jeg skal forklare deg ting som du kommer til og lure på når du blir større, foreksempel hvordan fugler flyr og blomster gror. Å være din mamma gjør at jeg vokser for hver dag, og mine tanker er hele tiden fullt med deg ♥

Skulle ønske du visste hva du gjør for meg hver dag, bare med og være der! Ja, du er en håndfull... en håndfull lykke og et hjerte fullt av kjærlighet.

Det er rart hvordan jeg har begynt og bekymre meg for hvordan verden er når min datter vokser opp. Jeg ønsker henne bare godt, og at hun skal få en god barndom og en fin ungdomstid. Jeg sløste så mye av min ungdomstid på tull og tøys, istedenfor og bruke tiden godt.

Noe av det jeg husker best, var å løpe barbeint i gresset på idrettsmarka sammen med min søster om sommeren å sitte i en gresskant og lage blomsterkranser av løvetann, fange humler på glass å løpe barbeint hjem igjen i skumringen av sommerkveldene der man kjente den lune varme asfalten under føttende. Men hvordan er det når Linnea skal vokse opp? Jeg har så inderlig lyst og holde henne trygg, fornuftig og sterk. Men slik som ungdommen er idag, så skal det vel godt gjøres.

Hun vokser så til, og jeg føler at jeg ikke rekker og følge med. Jeg kan sitte og snakke med henne, og hun spør om saker som 2 åringer ikke trenger og tenke på. Men hun er så morsom og herlig. Hun sier vi skal være bestevenner for alltid, og sier "god natt, min skatt" elsker deg og glad i deg. Hun er så snill og god, og ikke minst omsorgsfull. Det er helt utrolig.

Jeg vet alle foreldre synes at barna deres er spesielle, og jeg synes Linnea er superspesiell og vakker. Jeg håper å tror at hun kommer til og være snill og omsorgsfull resten av livet, at hun stadig vil lære måter og møte mennesker på, måter mennesker er på, og måter å takle dem på. Det er små ting et lite menneske kan gjøre, for og forandre og bedre et helt samfunn. Jeg kommer til og fortsette og lære henne rett og galt, godt og vondt.

Jeg gråter enda en gang i blandt, i frykt for at noe skal skje henne. Jeg trenger henne så sårt, hver dag og klarer ikke forestille meg livet uten henne. Hun er det vakreste som finns, og det beste som har hendt. og enten hun er 20 eller 40, og uansett hvilke veier hun velger å gå, så skal jeg støtte henne, være der, veilede og elske henne, for hun er min datter, og jeg skal gjøre alt for henne så lenge mitt hjerte banker.

Viser til et innlegg på mammanett, der vi som er unge mødre blir tråkket litt på. ''Eldre''  mødre tror ikke at vi kan gjøre det samme som dem, men stemmer det?  Jeg ble mamma til nydelige lille Linnea når jeg var 16 år. Nå er jeg 19, går på skole, tar sertifikatet og skal ut i lære. Jeg har vært sammen med barnefar i mange år, og vi har det helt fantastisk sammen, den lille familien vår. Det spiller ingen rolle hvor gamle vi er når vi blir mamma, vi blir uansett MAMMA. Mor til et barn. Nei, det var ikke vanlig før, men slik er det bare nå. Enten vi er 16, 17 eller 50 så kan vi bli gravide, vi kan føde et barn, vi kan ELSKE det som vi aldri har elsket før. Det er ingen forskjell på oss unge eller eldre mødre. Alder er bare et tall. Hjertene våre er like store, morskjærligheten er like stor, og barna våre er like vakre. Vi kan alle sammen være mødre.

Å bli mamma er ikke noe man gjør, det er noe som skjer. Fra det øyeblikket du holder ditt barn i armene dine fra første gang, så er du en mamma. Enten barnet er en engel i himmelen, eller sammen med deg, så er du en mamma. Det skjer desverre at noen ikke får morskjærlighet, og mestrer oppgaven som mor. Men det er heldigvis mye hjelp og hente.

Poenget mitt er at uansett alder, uansett måte, uansett situasjon og uansett hva andre sier, så er jeg en MAMMA, jeg er mamma til min nydelige datter. Det finnes travle, harde tider. Men det finnes mer glede og gode opplevelser. Jeg er en mamma, en ung mamma, og jeg er STOLT av det...

Merkelig det der, når man blir mamma. Så forsvinner de du er vandt til og være med av venner, kanskje fordi det blir for mye med en ekstra? Vell, deres tap. Det er de som blir og kommer i ettertid som er ekte venner...

Jeg har nemlig alt jeg trenger, og er super, super, super lykkelig <3

ANN THERESE Å RIKKE:

Himmelen har sin stjerner som lyser den opp, og gjør den vakker
- Jorden har slike som dere!

Noen som kjenner seg igjen at venner du hadde før du ble gravid ikke er der nå?

Hvordan opplevte du det?

Jeg har blogget en hel del om vår nydelige lille datter, men nå er det på tide og lage et innlegg dedikert til kjæresten min♥ 

Mikal...

Du er den snilleste og flinkeste pappaen Linnea noen gang kunne fått. Du gir henne en trygghet ingen andre kan gi, hun er stolt av pappan sin, og hun ser på deg som sin helt. Hun elsker når du legger henne, og hun forteller stadig at pappa har sunget en sang, selv om du aldri forteller meg det. Hun elsker når du leser bøker sammen med henne, spesielt hvis det handler om biler eller dine hjemmelagte historier om kaptein sabeltann :)

Du er snill mot oss, og passer på. Du tar vare på oss, som ingen andre kan. Du viser du elsker oss, på dine egne forvridde måter. JEG kjenner deg bedre en noen andre. Jeg vet du kan være super romantisk når vi er alene, jeg vet du er der, uansett hva, jeg vet jeg kan fortelle deg ALT, og fortsatt få sin støtte♥ Elsker deg, gutten min ♥

Linnea♥ Du gjør alle farger sterkere, all skjønnhet vakrere, all glede dypere. Jeg elsker deg mer enn livet, min skjønne, mitt under. Nå er 2 års gjekslene nesten helt ute både oppe og nede, og det har jeg også merket på humøret hennes med lite søvn å veldig irretabel. Heldigvis har pappan hennes og mormoren hennes hjulpet mye til slik jeg kan få sove før jeg skal på skolen. Men vi har prøvet og få dagene til og fungere godt selv om hun har litt vondt. Nå er hun heldigvis mye bedre, og humøret er nå på topp igjen. Vi leker og koser oss, og hun forteller meg spennende ting som hun har sett og hørt. Man skal ikke fortelle hemmeligheter til henne lenger, for nå sladrer hun om alt, lille gulljenta♥ Hun har så mye humor, selv om hun bare er rett over 2 år.

Jeg elsker virkelig den hun er, hun er så nær perfekt så det går an og komme. Hennes smil sier så mye, hennes latter gir meg glede, og hennes forsiktige glade ord gir meg en følelse av overveldende lykke. Jeg husker når jeg gledet meg til hun lærte flere ord, nå sier hun setninger. Jeg husker jeg gledet meg til hun svarte meg igjen god natt, nå svarer hun go natt og glad i deg. 

Hun er liten,men jeg tror hun vet hva glad i deg betyr, for hver gang jeg sier det til henne så får jeg en kos, og når hun sier det til meg, ser hun på meg med store øyne for å se hvordan jeg reagerer, og hun vet jeg blir gla.

Nå ser jeg frem til og tilbringe resten av dagen sammen med kjæresten og den lille nydelige prinsessa vår ♥

Linnea♥ Du gjør alle farger sterkere, all skjønnhet vakrere, all glede dypere. Jeg elsker deg mer enn livet, min skjønne, mitt under. Nå er 2 års gjekslene nesten helt ute både oppe og nede, og det har jeg også merket på humøret hennes med lite søvn å veldig irretabel. Heldigvis har pappan hennes og mormoren hennes hjulpet mye til slik jeg kan få sove før jeg skal på skolen. Men vi har prøvet og få dagene til og fungere godt selv om hun har litt vondt. Nå er hun heldigvis mye bedre, og humøret er nå på topp igjen. Vi leker og koser oss, og hun forteller meg spennende ting som hun har sett og hørt. Man skal ikke fortelle hemmeligheter til henne lenger, for nå sladrer hun om alt, lille gulljenta♥ Hun har så mye humor, selv om hun bare er rett over 2 år.

Jeg elsker virkelig den hun er, hun er så nær perfekt så det går an og komme. Hennes smil sier så mye, hennes latter gir meg glede, og hennes forsiktige glade ord gir meg en følelse av overveldende lykke. Jeg husker når jeg gledet meg til hun lærte flere ord, nå sier hun setninger. Jeg husker jeg gledet meg til hun svarte meg igjen god natt, nå svarer hun go natt og glad i deg. 

Hun er liten,men jeg tror hun vet hva glad i deg betyr, for hver gang jeg sier det til henne så får jeg en kos, og når hun sier det til meg, ser hun på meg med store øyne for å se hvordan jeg reagerer, og hun vet jeg blir gla.

Nå ser jeg frem til og tilbringe resten av dagen sammen med kjæresten og den lille nydelige prinsessa vår ♥

Kysser den vesle nakken din,

Og takker for at du er min.

Du er det beste som har hendt,

Vakker er du, og bestemt.

Kule runde øyne, så vakre og blå,

Du lærer meg mer en du kan forstå.

Fra din lille munn, så mange ord kommer.

Alt det du har lært, bare nå i sommer.

Jeg føler du vokser for hver dag som går,

Dine perfekte små ører og ditt gyllenblonde hår.

For oss er du perfekt, og det vakreste på jord.

Hjertelig hilsen, din far og din mor <3

Nå som prinsessa har fylt 2 år merker jeg stor forskjell bare på noen uker. Hun forteller ting, prater og spør. Det er bare så koselig og kjekt. Det og høre en liten barne stemme si: glad i deg, mamma, rører meg til tårer. Jeg trodde at når tiden der hun lærer og krype og gå var over, så var det liksom ikke noe mer og lære henne. Men det er jo helt feil for hun lærer noe hver dag, jeg lærer henne noe og hun lærer MEG noe. Jeg skal lære henne og vise omsorg, og være snill mot andre, lære henne rett og galt, godt og vondt. Slik som hun lærer meg. Pågrunn av henne tenker jeg idag på ting som jeg aldri la merke til før. Fks kreftsyke barn. Det var aldri noe jeg tenket over før, tenkte bare det var verdens gang, og at slik bare skjedde. Men idag, etter jeg selv ble mamma, blir jeg helt i fra meg. Det er så urettferdig, et lite liv som så vidt har begynt, skal ta slutt igjen. Det er så fryktelig. Hun får meg til og tenke så mye lenger en nesen rekker, og gir livet en annen mening.

Jeg gleder meg så over henne, og synes hver dag er et eventyr. Vi ler sammen, gråter sammen, leker sammen og jeg har bare aldri lyst og gi slipp på henne... aldri... men jeg vet jo den dagen kommer.

Et barn blir unnfanget, født og elsket. Så blir det formet og oppdratt slik at det en dag selv skal klare seg i den store verden. Jeg kan ikke bestemme hva hun skal like, om hun skal bli bilmekaniker eller sykepleier, gå på balett, spille fotball eller i et rockeband. Det er opp til henne. Våres jobb som foreldre er og støtte barna våre i det de ønsker, stå på sidenlinjen og heie på barna som løper etter en ball i en stor klynge, og være stolt som en hane til og med av et selvmål. Det og se barnet mestre noe, leke med noe med det største smilet om munnen, det er den største glede man kan få. Ingenting er bedre en et lykkelig barn, i en lykkelig familie! <3

Her er noen bilder av mine kjære!

Hvem synes dere hun ligner mest på? :)